torsdag 22. mars 2012

Vel. Avosetten var vanskeligere enn jeg trodde. Den har sin egen lille strand. Jeg hadde kamuflasje idag, men å krype 100 meter tror jeg ikke jeg klarer. Så jeg kom ikke på skikkelig skuddhold. Den fløy over på andre siden, da inntok jeg dens lille strand og "trodde" at jeg helst var helt usynlig der jeg omfavnet en stein med kamera stødig plassert på toppen av steinen.
Avosetten svømte på andre siden, og det var ganske artig å se hvordan den fant mat i sjøen, raskt og effektivt, ikke som gravendene som står med baken i været lengre enn lengst.
Lå på kne og lente meg til steinen i over en time. Plutselig lettet avosetten og dro ut mot havet. Den kalde disen kom imot land så jeg gikk opp og satte meg på en benk ved en liten hytte. Og det ble såpass kaldt at jeg valgte å dra hjem.
En siste titt ned mot stranden. Jo, der var avosetten tilbake på sin yndlingsplass. Med tåke sigende innover valgte jeg å la den få være i fred.
Ingen bilder ble brukbare, men legger ut det beste jeg fikk. Det blir liksom litt slik at man husker turen som gild, selv om jeg ikke fikk supre bilder av den. Den er meget sky.

3 kommentarer:

  1. Synes du fik et brukbart bilde av Avosetten, den tar seg fint ut i den fine sanden. Litt hardt lys men pytt pytt!!

    Ottar

    SvarSlett
  2. Dette ble jo et brukanes bilde dette Arild - og hvis den er så sky som du sier - så så.

    ROY

    SvarSlett
  3. Der satt den, gratulerer Arild..
    Litt hart lys som nevnt, men et flott bilde av denne flotte fuglen..
    Får bare håpe den fortsatt er og finne etter påsken, hadde jo hvert gøy og få den på brikka, og ikke minst bare sitte og få oppleve den live..
    Flott..

    Ole Arne

    SvarSlett